Hatten til Harriet

Inspirerte planer...

Du vet kanskje at jeg skriver et nytt blogginnlegg hver måned? Denne gangen blir jeg simpelthen nødt til å legge alle andre kreative skriveidéer til side, pga hatten til Harriet!

Jeg har nemlig blitt inspirert - igjen! Og nå skal du høre hvorfor...

Idag var nemlig jeg på Arbeidermuseet på Sagene, for å sjekke ut en utstiling om Akerselva industri- og arbeiderhistorie. Og pludselig ble jeg "kjent" med to spendende personer, som satte inspirasjonen igang.

Abridermusset ligger samme plass, som vi går våre kreative tegneture med Sommerskolen, og derfor vekket dette min nysgjerrighet. Endelig fikk jeg vite mer om det store tekstileventyr på Sagene.

Hatten som hun ikke kunne kjøpe

På utstillingen traff jeg to "personer", som hadde hver sin historie. 

Harriet var vanlig ung fabrikksjente, på starten av 1920 tallet. Og hun drømte om å få den flotteste hatten i hattebutikken. Hun sparte og drømte. Alle gikk med hatt dengangen, og det sa mye om den sosiale status, hvilken hatt man hadde på.

Hatten til Harriet hang i butikksvinduet, og hun lurte på om hun var fin nok til å gå inn i butikken og kjøpe den. Første gang turde hun ikke spørre butikksdamen og gikk igjen uten noen handel. Det lykkes ved andre forsøk, og hun måtte ta mot til seg da hun gikk inn og ba pent om å få kjøpe den. 

Så hva er det som fikk Harriet til å drømme om den fineste hatten i butikken? Var det drømmen om et bedre liv som lå bak? Drømmen om å bli sett, kanskje sett opp til, føle seg fin? Kanskje drømmen om en kjæreste og familie?

Jeg kjenner meg godt igjen i det med å drømme om et spesielt klæsplagg. Nesten som en inngangsport til noe man ønsker seg, eks drømmen om et bedre, mer spendende liv. Et liv med mening. Kjenner du deg igjen?

En utstilling om det store tekstileventyr på Sagene

På den fargerike utstillingen "traff" jeg også en velhavende danske, norsk gift og med gode forbindelser i Oslos sosietetsliv. Knud Graah, som han het, var den visjonære grunderen, der grunnla tekstileventyret på Sagene i slutten av 1800 tallet.

Hele historien startet egentlig i Manchester, hvor Knud lærte å drive spinneri og veveri - fordi han hadde fått en god idé. Han ville starte en tekstilfabrikk, men ikke kun veve tekstiler. Han ville importere bomullen direkte fra plantagene, og spinne garnet selv.

Idag står fabrikksbygingene der fortsatt, men tekstilindustrien er borte. De store mursteinsbygg vitner om en forsvunden storhetstid på Sagene, rett ved den fossens fall.

Modern times

For å bygge de storslåede fabrikkehaller dengang på 1850 tallet, studerte man fabrikksarkitektur i Hamburg og lot seg influere av utlandet generelt. Tusenvis av kvadratmetre ble bygget, helt nærme elva, som skulle levere kraft og ta imot spillevann. I nesten 100 år var området i full drift, og var det daglig mer enn 1000 ansatte i veve- og spinnerifarbikkene.

Det var flest kvinner som jobbet der. Mange unge kvinner kom fra hele Norge for å jobbe i tekstilindustrien. Faktisk var gjennomsnittalderen kun 17 år. Flere kvinner kom, enn det var job til og mange endte som prostituerte i Oslo. Så det var ikke kun gull og grønne skoger, som ventet dem der kom hit. Fattigdommen raset i hele Norge og Europa, og på dette tidspunktet emigrerte mange til USA i håpet om et bedre liv. Økonomien fikk et sårt oppsving pga disse tekstilfabrikker og Knud Graahs grunderskap.

Dette er idag historie, og fabrikkene forlengst nedlagt. Men ikke al historien er borte. Hatten til Harriet, fabrikkjenten, og mange andre spendende minner kan som vises i utstillingen.

En hatt er ikke kun en hatt!

Da jeg gikk fra utstillingen, grublet jeg over Knud og Harriet. Jeg gikk ned til den store foss ved Hønselovisa, og pludselig, mens jeg stod der kunne jeg nesten se det hele for meg. Fabrikksjentene som vaskede sine klær ved elvens bred, fine herrer med høye hatter på broen over. Hestevogner som kjørte over brosteinene, arbeidskarrer som slepte og spillevann der løp ut i elven. 

Jeg tenkte på møtet disse mennesker fra alle samfunslag hadde her i fabrikksområdet. Noen visjonære med  tilgang til masse resourser. Andre igjen, arbeidere som kanskje drømte om et bedre liv, kanskje symbolisert ved et helt spesielt klæsplagg?

Kreative stoffer anno 1850-1940

Det ble produsert store mengder med kvalitetstekstiler i Graahs og Hjules fabrikker. Det er mange velbevarte tekstiler, kjoler, samplebøker mm fra stortida på Sagene. Her ser du et lille utsnitt.

Fra plante til tekstil - helt enkelt!

Her ser du flere spendende remedier fra produksjonen. Mange ting har ikke endret seg så mye fra den gangen. En vev er fortsatt en vev.

Jentene som jobbet i fabrikkene, hadde mange høye arbeidskrav. I begynnelsen jobbet de 12 timer om dagen 6 dager i uken. De fikk halve lønnen av hva en mann tjente, lite lys ved maskinene, forurenset luft pga bomullsfibrene, høy støy mm. Boforholdene var trange, utette, kalde. Det var vanlig med mangel på fersk vann var vanlig og ble man syk fikk man ikke lønn. 

Med tiden som fabrikkslivet utviklet seg, kom det etterhvert bedre arbeidsvilkår, som har vært en utvikling igjennom mange årtier. Dengangen hadde ikke arbeidsjentene særlig høy status i samfunnet.

Viste du:

• At navnet Sagene kommer fra sagbrukene som lå ved fossene i Akerselva?
• At elven før ble ansett som en brukselv, som gav energi, tok bort avfall og forsynet fabrikkene med vann?
• At det var mange som fikk drikkevann rett fra Akerelva, selvom det ble brukt som avløp for spildevann som bla annet inneholdt klor, fargestoffer og ulike typer stofffibre.

"- Ikke se ned på oss!" - hilsen frabrikksjentene fra Sagene tekstilfabrikker. 

Et spesielt sommerkurs på Sagene

Drømmer du om å skape et helt spesielt klæsplagg? Det forstår jeg godt. Til sommer kan du oppleve vakre Sagene på Sommerskolen vår, som er et 5 dages sykurs med designdag og stoffhandletur. En av dagene på sommerskolen har vi en kreativ tegnetur til fossen bak Hønselovisa. Nivå på sukurset: Nybegynnere/lettøvde. Du kan lese mer om alle våre sykurs ved å klikke her! Du og kreativiteten din er hjertelig velkommen!